Kunnskapsorganisering i digitale medium v/Arne Olav Nygard, universitetslektor, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger

Arne Olav Nygard
Lesesenteret

I ferd med å avslutte doktoravhandlingen sin om digital lesing og skriving.

- Faglig bakgrunn:

Lærer

Master i lesevitenskap

Stipendiat 

- Begrepet kunnskapsorganisering - godt begrep, dekkende, dessverre stort sett brukt i litteratur for bibliotekarer. 

- Gjennom tekst kommer vi til kunnskap

- Tekst = grunnlaget for all kunnskapsorganisasjon, både i arbeid og i livet ellers.

- Lesing handler om å få tilgang til kompetansen man trenger rundt omkring (tilgangskompetanse). Handler om å skjønne hvor kunnskapen finnes, hvor/hvordan man skal finne den. Google erstatter ikke et kompetent menneske = gjør bibliotekarene sentrale :-)

- Historisk: den digitale kunnskapsrevolusjonen hviler ironisk nok på alfabetet... Der alfabetet har rotfesta seg, der har bysamfunn vokst fram. Kulturer har kunnet vokse fram i kjølvannet av alfabetet. Med nye teknologiske nyvinninger har man fått mulighet til å tenke på helt nye måter.

-Vår tid: Hvordan vi får tilgang til tekster påvirker absolutt hvordan vi tenker. 

Har observert hvordan elever bruker digitale elever:

- Essens: Elevene trenger noen som kan guide dem gjennom jungelen, ikke minst strukturelt. 

Ny måten å organisere kunnskapen på:

- Tidligere: Publisering - Refleksjon av Gutenberg

- Nå: Deltagelse

- Tidligere: Hjemmesider

- Nå: Facebook, blogg, etc.

- Tidligere: Taksonomier

- Nå: Folksonomier

      bruken din avgjør treffene dine - bekrefter deg selv. 

- Tidligere: Store norske leksikon

- Nå: Wikipedia - folksonomisk styrt. 

Læreplanene:

- Resultat av den digitale utviklinga:

    - lesing og skriving som grunnlag for all kunnskapstilegnelse

    - fokus på digitale basisferdigheter

    - (nytt tekstbegrep i norskfaget) - multimodale tekster (spillet av visuelle/romlige osv)

Språket på digitale medier - inkluderer noen, ekskluderer andre, bevisst og spesifikt retta mot spesielle målgrupper - woot, woot!!! 

Noen stikkord:

- Deling av innhold

- Remix av innhold (musikk, tekst, bilde) (26% i 09). (YouTube: Star Wars kid ? / fan fiction = veldig produktiv remix-kultur).

- 73% (06) bruker sosiale medier

Copy/paste literacy:

 - Utformingen av plattformene man bruker er medforfattere (?) av teksten - legger føringer for utformingen: Eks:

 - Maler i Word

- Blogg, facebook

- Remiks (plagiat)

- William Burroughs

- Musikk - rekmisk / bruke beat osv

Vi har alltid klippet og limt - det er ikke et spesielt særtrekk ved digitale medier. Før var det en ære å bli kopiert, nå er det ulovlig...

Hvem har lært tenåringen å bruke internett:(2010):
1. plass: Seg selv
2. plass: Foreldrene
5. plass: Læreren

Hva bruker de nettet til:
Mest: Til lekser

OBS!
Hvis man ser at de har lært seg selv å bruke nettet, samt at de bruker nettet mest til å gjøre lekser = vi må ta grep om elevenes opplæring i bruk av nettet!

OECD: "New Millennium Learners", screenagers, digital natives - nye begreper som beskriver den digitale generasjonen.
- Forandring er den nye normen

Digital tekstkultur i skolen:
- Mobiltelefonkultur - Gjør du en tabbe, er det alltid noen i nærheten med mobiltelefon.

Holdninger:
- Ikke uvanlig å skylde flere problemer (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle) på digitale medier. 5 timer med nesen i en bok = bra, 5 timer med nesen i datamaskinen = problem.

Phaedrus - om alfabetet (Sokrates, i Platons dialoger) - om hva visdom/kunnskap egentlig er og hva som er tilsynelatende kunnskap. Intern/ekstern.

Skolen har stor definisjonsmakt over hva som er anerkjent lesing og skriving. Lærere er forvaltere av tekstkulturen.
Før: re-kreativt, kontekstuelt, ustabilt, tradisjoner, kollektivt.
Gutenberg-parentesen (Thomas Pettitt) Idealer som originalitet, individuelt, autonomt, stabilt og kanonisk er i arv etter Gutenberg.
Endringer i dag; Sampling, remiks, lån, tilpassing, omforming, kontekstualisering, kollektivt

SYstematiske studier viser at "Gutenberg-tiden" er en parentes i tekstkulturen. Lån og remiks var vanlig også før Gutenberg.