torsdag 6. november 2014

Hva kjennetegner en god oppgavebesvarelse v/ Øystein Sæbø, fagansvarlig i Nyweb.

De beste besvarelsene trekker inn egne erfaringer, litteraturen, refleksjon og diskusjon i en skjønn struktur.

Og selvfølgelig - bruk av referanser!

Bruker akademisk skriving.

Hvordan uppnå læring? Hva er et godt læringsmiljø/fremmer læring?
- vurdering med vekt på læringsprosess
- klare standarder for hva som er god undervisning
- ansvar for å håndtere uro og bråk (aktualisert i teknologitette klasserom)
- sikre struktur og tydelighet i unvervisningen - hvilke rammer setter vi for å sikre god læring? Ha bevisste tanker rundt dette.
Hattie, 2009.

Viktige kompetanser å ha:
- inngå i sosial relasjon til den enkelte elev
- kompetanse til å lede klassens læringsarbeid ved å være en synlig leder
- planlegge og organisere undervisningsaktiviteter for læring
- ha faglig og pedagogisk kunnskap i de aktuelle fagene.
Nordenbo et al, 2008, Haug 2011

Konsekvenser for bruk av IKT i undervisnigen:
- Bruke IKT bare når det er hensiktsmessig - ikke digitalt hvis det ikke er nyttig. Læringsmål.
- Diskutere med elevene bruk av digitale hjelpemidler.
- Kunsten å vite når teknologien bidrar til læring og når det bare er støy.

elevene er ikke gode på multitasking, de er gode til å svitsje

Praktiske råd:
- Vær en tydelig leder - regler, struktur og planlegging av bruk av digitale medier
- god planlegging - bevissthet rundt hva, hvor mye og hvordan pc-en skal brukes
- Vandrende pedagog - sjekk skjermbruk, stå bak i klasserommet
- korte frister gir bedre læringstrykk.

Kunnskapsorganisering i digitale medium v/Arne Olav Nygard, universitetslektor, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger

Arne Olav Nygard
Lesesenteret
I ferd med å avslutte doktoravhandlingen sin om digital lesing og skriving.

- Faglig bakgrunn:
Lærer
Master i lesevitenskap
Stipendiat 

- Begrepet kunnskapsorganisering - godt begrep, dekkende, dessverre stort sett brukt i litteratur for bibliotekarer. 

- Gjennom tekst kommer vi til kunnskap
- Tekst = grunnlaget for all kunnskapsorganisasjon, både i arbeid og i livet ellers.

- Lesing handler om å få tilgang til kompetansen man trenger rundt omkring (tilgangskompetanse). Handler om å skjønne hvor kunnskapen finnes, hvor/hvordan man skal finne den. Google erstatter ikke et kompetent menneske = gjør bibliotekarene sentrale :-)

- Historisk: den digitale kunnskapsrevolusjonen hviler ironisk nok på alfabetet... Der alfabetet har rotfesta seg, der har bysamfunn vokst fram. Kulturer har kunnet vokse fram i kjølvannet av alfabetet. Med nye teknologiske nyvinninger har man fått mulighet til å tenke på helt nye måter.

-Vår tid: Hvordan vi får tilgang til tekster påvirker absolutt hvordan vi tenker. 

Har observert hvordan elever bruker digitale elever:
- Essens: Elevene trenger noen som kan guide dem gjennom jungelen, ikke minst strukturelt. 

Ny måten å organisere kunnskapen på:
- Tidligere: Publisering - Refleksjon av Gutenberg
- Nå: Deltagelse

- Tidligere: Hjemmesider
- Nå: Facebook, blogg, etc.


- Tidligere: Taksonomier
- Nå: Folksonomier
      bruken din avgjør treffene dine - bekrefter deg selv. 

- Tidligere: Store norske leksikon
- Nå: Wikipedia - folksonomisk styrt. 

Læreplanene:
- Resultat av den digitale utviklinga:
    - lesing og skriving som grunnlag for all kunnskapstilegnelse
    - fokus på digitale basisferdigheter
    - (nytt tekstbegrep i norskfaget) - multimodale tekster (spillet av visuelle/romlige osv)

Språket på digitale medier - inkluderer noen, ekskluderer andre, bevisst og spesifikt retta mot spesielle målgrupper - woot, woot!!! 

Noen stikkord:
- Deling av innhold
- Remix av innhold (musikk, tekst, bilde) (26% i 09). (YouTube: Star Wars kid ? / fan fiction = veldig produktiv remix-kultur).
- 73% (06) bruker sosiale medier

Copy/paste literacy:
 - Utformingen av plattformene man bruker er medforfattere (?) av teksten - legger føringer for utformingen: Eks:
 - Maler i Word
- Blogg, facebook
- Remiks (plagiat)
- William Burroughs
- Musikk - rekmisk / bruke beat osv

Vi har alltid klippet og limt - det er ikke et spesielt særtrekk ved digitale medier. Før var det en ære å bli kopiert, nå er det ulovlig...

Hvem har lært tenåringen å bruke internett:(2010):
1. plass: Seg selv
2. plass: Foreldrene
5. plass: Læreren

Hva bruker de nettet til:
Mest: Til lekser

OBS!
Hvis man ser at de har lært seg selv å bruke nettet, samt at de bruker nettet mest til å gjøre lekser = vi må ta grep om elevenes opplæring i bruk av nettet!

OECD: "New Millennium Learners", screenagers, digital natives - nye begreper som beskriver den digitale generasjonen.
- Forandring er den nye normen

Digital tekstkultur i skolen:
- Mobiltelefonkultur - Gjør du en tabbe, er det alltid noen i nærheten med mobiltelefon.

Holdninger:
- Ikke uvanlig å skylde flere problemer (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle) på digitale medier. 5 timer med nesen i en bok = bra, 5 timer med nesen i datamaskinen = problem.

Phaedrus - om alfabetet (Sokrates, i Platons dialoger) - om hva visdom/kunnskap egentlig er og hva som er tilsynelatende kunnskap. Intern/ekstern.

Skolen har stor definisjonsmakt over hva som er anerkjent lesing og skriving. Lærere er forvaltere av tekstkulturen.
Før: re-kreativt, kontekstuelt, ustabilt, tradisjoner, kollektivt.
Gutenberg-parentesen (Thomas Pettitt) Idealer som originalitet, individuelt, autonomt, stabilt og kanonisk er i arv etter Gutenberg.
Endringer i dag; Sampling, remiks, lån, tilpassing, omforming, kontekstualisering, kollektivt

SYstematiske studier viser at "Gutenberg-tiden" er en parentes i tekstkulturen. Lån og remiks var vanlig også før Gutenberg. 


















Bengt Jacobsen, leder for seksjon opplæring, avdeling for videregående opplæring i Afk, ønsker velkommen til studiet.

Han legger vekt:
- standard for den gode økta - relasjon, struktur, relevans, tilpasning, framovervurdering
- etisk forpliktelse til å implementere det forskningen kan fortelle oss om hva som fremmer læring.

De gode hjelperne
- et handlingsrom og et mandat som det er viktig at vi tar i samarbeid med lærerne.