I ferd med å avslutte doktoravhandlingen sin om digital lesing og skriving.
- Faglig bakgrunn:
Lærer
Master i lesevitenskap
Stipendiat
- Begrepet kunnskapsorganisering - godt begrep, dekkende, dessverre stort sett brukt i litteratur for bibliotekarer.
- Gjennom tekst kommer vi til kunnskap
- Tekst = grunnlaget for all kunnskapsorganisasjon, både i arbeid og i livet ellers.
- Lesing handler om å få tilgang til kompetansen man trenger rundt omkring (tilgangskompetanse). Handler om å skjønne hvor kunnskapen finnes, hvor/hvordan man skal finne den. Google erstatter ikke et kompetent menneske = gjør bibliotekarene sentrale :-)
- Historisk: den digitale kunnskapsrevolusjonen hviler ironisk nok på alfabetet... Der alfabetet har rotfesta seg, der har bysamfunn vokst fram. Kulturer har kunnet vokse fram i kjølvannet av alfabetet. Med nye teknologiske nyvinninger har man fått mulighet til å tenke på helt nye måter.
-Vår tid: Hvordan vi får tilgang til tekster påvirker absolutt hvordan vi tenker.
Har observert hvordan elever bruker digitale elever:
- Essens: Elevene trenger noen som kan guide dem gjennom jungelen, ikke minst strukturelt.
Ny måten å organisere kunnskapen på:
- Tidligere: Publisering - Refleksjon av Gutenberg
- Nå: Deltagelse
- Tidligere: Hjemmesider
- Nå: Facebook, blogg, etc.
- Tidligere: Taksonomier
- Nå: Folksonomier
bruken din avgjør treffene dine - bekrefter deg selv.
- Tidligere: Store norske leksikon
- Nå: Wikipedia - folksonomisk styrt.
Læreplanene:
- Resultat av den digitale utviklinga:
- lesing og skriving som grunnlag for all kunnskapstilegnelse
- fokus på digitale basisferdigheter
- (nytt tekstbegrep i norskfaget) - multimodale tekster (spillet av visuelle/romlige osv)
Språket på digitale medier - inkluderer noen, ekskluderer andre, bevisst og spesifikt retta mot spesielle målgrupper - woot, woot!!!
Noen stikkord:
- Deling av innhold
- Remix av innhold (musikk, tekst, bilde) (26% i 09). (YouTube: Star Wars kid ? / fan fiction = veldig produktiv remix-kultur).
- 73% (06) bruker sosiale medier
Copy/paste literacy:
- Utformingen av plattformene man bruker er medforfattere (?) av teksten - legger føringer for utformingen: Eks:
- Maler i Word
- Blogg, facebook
- Remiks (plagiat)
- William Burroughs
- Musikk - rekmisk / bruke beat osv
Vi har alltid klippet og limt - det er ikke et spesielt særtrekk ved digitale medier. Før var det en ære å bli kopiert, nå er det ulovlig...
Hvem har lært tenåringen å bruke internett:(2010):
1. plass: Seg selv
2. plass: Foreldrene
5. plass: Læreren
Hva bruker de nettet til:
Mest: Til lekser
OBS!
Hvis man ser at de har lært seg selv å bruke nettet, samt at de bruker nettet mest til å gjøre lekser = vi må ta grep om elevenes opplæring i bruk av nettet!
OECD: "New Millennium Learners", screenagers, digital natives - nye begreper som beskriver den digitale generasjonen.
- Forandring er den nye normen
Digital tekstkultur i skolen:
- Mobiltelefonkultur - Gjør du en tabbe, er det alltid noen i nærheten med mobiltelefon.
Holdninger:
- Ikke uvanlig å skylde flere problemer (sosiale, språklige, moralske, tekniske, infrastrukturelle) på digitale medier. 5 timer med nesen i en bok = bra, 5 timer med nesen i datamaskinen = problem.
Phaedrus - om alfabetet (Sokrates, i Platons dialoger) - om hva visdom/kunnskap egentlig er og hva som er tilsynelatende kunnskap. Intern/ekstern.
Skolen har stor definisjonsmakt over hva som er anerkjent lesing og skriving. Lærere er forvaltere av tekstkulturen.
Før: re-kreativt, kontekstuelt, ustabilt, tradisjoner, kollektivt.
Gutenberg-parentesen (Thomas Pettitt) Idealer som originalitet, individuelt, autonomt, stabilt og kanonisk er i arv etter Gutenberg.
Endringer i dag; Sampling, remiks, lån, tilpassing, omforming, kontekstualisering, kollektivt
SYstematiske studier viser at "Gutenberg-tiden" er en parentes i tekstkulturen. Lån og remiks var vanlig også før Gutenberg.
